Sogneprest Øystein Aronsen fikk i høst et tilbud fra
biskopen som han ikke kunne takke nei til. Stillingen som
seniorprest i en mye friere rolle var et riktig veivalg og en
gavepakke både for Øystein og vår menighet. For han skal
fortsatt virke i Gjerpen menighet. Og takk Gud for det.
SOM SENIORPREST går jeg inn i en mye friere rolle. Det blir mindre av det administrative arbeidet som
følger med sogneprest-stillingen, og mer fokus på bønn og forkynnelse. Vi som familie skal fortsatt bo i prestegården. Jeg forblir Gjerpenprest og skal fortsatt virke midt i Gjerpen med gudstjenester og menighetsbygging. Jeg vet at min styrke hovedsakelig ligger i møtet med folk, kommunikasjonog forkynnelse. Jeg trives og virker dessuten best når jeg har tid til å være kreativ og prøve ut hvor det finnes nye veier å gå. Derfor er det et privilegium for meg å tre inn i seniorprest-rollen.
Det har i den senere tid skjedd en utvikling i meg som kristen og
det er noe som har vokst sakte, men sikkert fram. Jeg mener jeg har fått et kall til å be for Gjerpen. Som prest ber man selvsagt for stedet hele tiden,
men det er for meg litt nytt at kallet til bønn for Gjerpen er såpass sterkt.
Tidspunktet for biskopens tilbud er dessuten veldig spennende siden vi nå er i sluttfasen av restaureringen
av Arnolds kapell. Det er et vakkert bønnekapell fra 1699 der mennesker snart kan komme og oppleve
rekreasjon og stillhet. Bønnekapellet vil stå åpent for folk hver dag. Kapellet vil også romme en rytme
med tidebønner der vi jevnlig vil be for alle som bor i Gjerpen, og lyse Guds velsignelse over bygda morgen
og kveld.
Jeg tror at mennesker opplever Guds kjærlighet og kall i mye større grad når menigheten holder bønneflammen sterk. Som seniorprest i menigheten gleder jeg meg til å være med å holde denne flammen levende. Jeg tror Gud skaper noe nytt når vi graverdypt i den gamle bønnekilden.
Tekst: Øystein Aronsen Ingress: Kjersti Hole Haatveit
Foto: Anette Strand